Du skulle ha vært her nå, du ville ha vært 35 år i dag....
Det er vanskelig aa se fremover.
Det er ingen mening i at du ikke er her.
Billettene lå klar,du gledet deg og talte dagene til avreise,vi gledet oss.
Jeg har redd opp senga di.
Jeg har planlagt ting vi skulle gjoere sammen, du og jeg, Roy.
Sammen med resten av familien, gebursdagen din, jul .....
Du mangler alle steder fordi du er ikke her.....
Jeg kan ikke holde rundt deg, jeg har bare bilder,
- bilder i glass og ramme.
Du-, bak glass-, i en ramme.......
det er alt...
Tøflene dine står i skapet,
en uferdig genser ligger i strikkekurven.
Du skulle fått den i sommer men jeg hadde ikke nok garn.
Nå har jeg garn, men ikke de.
Jeg husker godt sist sommer.
Din sterke brune kropp,
du hadde klippet av krøllene som jeg elsker,
du lo av det,
syntes det var herlig å få barbert hodet, om sommeren især.
Du malte båten din,
vi fyllte den med proviant,
du tok en seiltur over noen dager.
Du skremte meg da du ikke hadde dekning på telefonen.
Men du sende meldinger,
om blikkstille vann, om vinden, om nisene som fulgte båten.
Jeg har meldingene enda...
Alt det jeg husker fra sist gang jeg så deg,
fra ifjor, fra året før,
fra du ble født og til nå,
det kalles minner nå.
Vi har mange minner.
Mange, mange, mange gode minner.
Noen ganger bryter smilet frem fordi du hadde sånn en fantastisk humor, Roy,
en vanvittig smittende humor.
Jeg finner litt styrke i din humor. Jeg føler din nærhet.
Du er med meg overalt, for jeg tenker på deg overalt.
Ved min side i bilen, og hjemme....
Du prøver å trøste meg nå Roy... jeg merker det!
Du var bekymret for meg, for en undersøkelse jeg skulle ha.
Det gikk fint med meg Roy...
Du er sjokkert over aa ha blitt rykket bort saa altfor tidlig,
du er like sjokkert som oss.
Det var saa mye mer vi skulle ha gjort sammen.
Du hadde så mange planer, - vi hadde planer...
Vi trodde vi hadde massevis av tid, åresvis av tid......
Ingen kunne forutsi dette, det mest utenkelige,
det helt hjerteløst umulige...
Jeg tenker at det må være en dypere mening.
Noen må ha trengt deg mer enn oss,
selv om det er utenfor min fattige evne til å forstå.
Jeg synes at vi tengte deg mest!
Vi er små, skjøre og uforberedt på døden,
- dårlig utrustet til å kunne håndtere sjokket,
sorgen, hjelpesløsheten, tomheten...
Totalt uforberedt på å la deg forlate oss.
Vi må holde sammen nå, alle vi som sørger.
Vi må holde rundt dem vi er glad i...
Livet er så skjørt, det kan bli tatt fra hver og en av oss
fortere enn vi kan tenke tanken.
Du var umistelig Roy,
- umistelig...
Klem fra mamma på bursdagen din
.jpg)
